Velkommen til Bergen Katedralskole
Hopp over meny

Skolens historie

HISTORIKK

Bergen Katedralskole er én av de eldste skolene i landet. Den ble grunnlagt i 1153 av kardinal Brekespear som ble sendt til Norge av paven i Roma for å organisere landet som en egen kirkeprovins. (Han ble selv pave året etter.) Det ble opprettet bispeseter i Bergen, Oslo, Stavanger og Trondheim med hvert sitt domkapittel. Ved domkirkene ble det opprettet katedralskoler (cathedera: bispesete). Katedralskolene sto under tilsyn av biskopen og resten av domkapitlet, som utgjorde biskopens råd. En del av det jordegods kirken rådde over, ble senere overført til skolene. Jordeiendommer sammen med andre inntekter og gaver og legater utgjør grunnlaget for de verdier som Bergen Katedralskole rår over i dag.

I hele den katolske tiden var Bergen Katedralskole en presteskole. Prestelærlingene gikk på skole fra de var 7 til de var 20 år, og fikk deretter praktisk presteopplæring i kirkene til de var 25 år! Skolen var altså både grunnskole, videregående skole og teologisk høyskole. Det eneste språket det ble undervist i, var latin. Skolen lå ute på Holmen der Håkonshallen og Bergenhus festning ligger i dag. Da Håkonshallen ble bygget, var Schola Bergensis over hundre år!

I overgangen mellom katolsk og protestantistisk  tid på 1500-tallet var  Geble Pederssøn en sentral skikkelse. Han ble “skolemester” på Katedralskolen i Bergen og senere den første lutherske biskop i Bergen. Han tok Olavsklosteret i Vågsbunnen, som hadde tilhørt gråbrødrene (franciskanerne), til bispegård, og gjorde klosterets store kirke til domkirke.

 

Gjeble Pederssøn var medansvarlig for humanismens gjennombrudd i vårt land, og han ikke bare gjenreiste skolen, men han gjorde også Bergen Katedralskole til “hele Norges fremste dannelsessenter”. Starten på den protestantiske presteskolen var på mange måter en god periode i skolens historie. Norges fremste humanist, teologen Absalon Pederssøn Beyer, var også tilkyttet Katedralskolen. Han ble skolemester ved Katedralskolen, og var den første som fremførte en offentlig teaterforestilling i Norge. I 1562 oppførte hans elever skuespillet ”Adams fall” på Domkirketrappen. I sannhet en moderne pedagog! 

 

Skolen har siden reformasjonen holdt til i Vågsbunnen i forskjellige bygninger og under skiftende vilkår. Også i lang tid etter reformasjonen var Bergen Katedralskole en presteskole. Elevenes skoleliv artet seg nok mye på samme måte som for deres forgjengere i den katolske tiden. Da pietismen fikk overtaket i Norge, ble læring gjennom pugg og “brav med hugg” den herskende metode. Gudsfrykt og kirketukt med fornekting av livsglede skulle være skolen sitt hovedformål. 

 

En ny tid i skolen sin historie begynte da en ny åndskamp mellom pietismen og opplysningsfilosofien tok til på 1700-tallet. Denne kampen kom også til Norge og førte til en radikal forbedring av elevenes situasjon. Den gamle presteskolen, latinskolen og den lærde skolen fikk et nytt faglig innhold, og nye pedagogiske metoder ble tatt i bruk. Skolereformene av 1739 og 1775 påla skolen å innføre nye fag, som matematikk, moderne fremmedspråk, styrking av morsmålet, geografi og naturfag. Og det var et krav at skolen skulle være en forberedelsesskole til universitetet generelt, ikke bare en forberedelsesskole for vordende prester. På  slutten av 1700-tallet ble angrepet på den gamle presteskolen, eller latinskolen som den nå ble kalt, sterkere og sterkere, og gjennom en lov fra 1809 ble også de pedagogiske båndene til kirken brutt.

 

I 1834 kjøpte Bergen Katedralskole bispegården, og i 1840 holdt skolen innvielsesfest for sitt nye skolebygg på denne eiendommen. I tillegg fikk skolen eget gymnastikkbygg i 1869. På midten av 1800-tallet ble elevsamfunnet ”Hugin” stiftet, det var elevene sitt eget forum, som satte spor etter seg når det gjaldt demokratiseringen av elevenes situasjon. ”Hugin” eksisterer den dag i dag, men i vår tid har elevrådet overtatt en del av de funksjonene som ”Hugin” tidligere hadde.

 

I over sju hundre år var Katedralskolen et rendyrket mannssamfunn, både elever og lærere var menn.  På slutten av 1800-tallet fikk også jenter innpass på skolen. I 1889 tok den første kvinnelige elev examen artium på Bergen Katedralskole, men først i 1918 ble den første kvinnelige lektor tilsatt.  I våre dager er kjønnene likelig fordelt både på elev- og lærersiden.

 

Ikke minst i løpet av de siste 30 årene, har det skjedd en betydelig faglig og pedagogisk utvikling ved Bergen Katedralskole. Foruten vanlig undervisning innenfor allmennfaglig studieretning har skolen spesialisert seg på undervisningstilbud for elever med utenlandsk bakgrunn eller tilknytning: Internasjonal Baccalaureate-linje, 3-årig allmennfag og innføringskurs for fremmedspråklige elever. Skolen har også et omfattende voksenopplæringstilbud: 2-årig videregående skole og en del frittstående kurs.

 

I løpet av de siste femti årene er skolens bygningsmasse utvidet betraktelig. Vi har  fått nytt gymnastikkanlegg og egen klasseromsfløy mot Heggebakken. I 1992 ble et nybygg med flere spesialrom og egen kantine tatt i bruk. Hovedbygget ble dessuten ominnredet og modernisert bl.a. med nytt auditorium og bibliotek.

Skolen framstår i dag som en meget funksjonell og romslig skole, som tilfredsstiller tidens krav til moderne undervisningsopplegg.

 

Fra å være det eneste gymnas i Hordaland for ca. 150 år siden, er Bergen Katedralskole i dag én av de ca. 50  videregående skolene i fylket.